Landbruk gir mat til verden, men samtidig bidrar dagens oppdrettspraksis til globale klimaendringer ved å nedbryte jorden og slippe store mengder CO2 ut i atmosfæren.
Hva er regenerativt jordbruk? Noen ganger referert til som klimasmart landbruk, anerkjenner praksisen med regenerativt landbruk at dagens oppdrettspraksis ikke er bærekraftig på lang sikt.
Forskning antyder at visse former for regenerativ jordbrukspraksis faktisk kan være gjenopprettende, og kan gi CO2 tilbake i jorden. La oss lære om regenerativt jordbruk og hvordan det bidrar til en sunnere matforsyning og redusert utslipp av CO2.
Informasjon om regenerativ jordbruk
Prinsippene for regenerativt jordbruk gjelder ikke bare store matprodusenter, men også hjemmehager. Enkelt sagt forbedrer sunnere vekstmetoder naturressursene i stedet for å tømme dem. Som et resultat holder jorden mer vann og slipper mindre ut i vannskillet. Enhver avrenning er tryggere og renere.
Tilhengere av regenerativt jordbruk hevder at det er mulig å dyrke fersk, sunn mat bærekraftig, i et fornyet jordøkosystem, med redusert avhengighet av gjødsel, plantevernmidler og herbicider, noe som skaper ubalanse i jordmikrober. Når forholdene forbedres, kommer bier og andre pollinatorer tilbake til åkrene, mens fugler og gunstige insekter hjelper med å holde skadedyr i sjakk.
Regenerativt jordbruk er bra for lokalsamfunn. Sunnere oppdrettspraksis legger større vekt på lokale og regionale gårder, med redusert avhengighet av industrielt landbruk i stor skala. Fordi det er en praktisk tilnærming, vil mer regenerative jordbruksjobber opprettes etter hvert som praksis utvikles.
Hvordan fungerer regenerativt jordbruk?
- Jordbearbeiding: Standard dyrkingsmidler bidrar til jorderosjon og frigjør store mengder CO2. Selv om jordbearbeiding er usunn for jordmikroorganismer, minimerer jordbruk med lav eller ingen jordbearbeiding jordforstyrrelser, og øker dermed nivået av sunt organisk materiale.
- Avling og vekst av planter: Å plante en rekke avlinger støtter forskjellige mikrober ved å returnere et bredere utvalg av næringsstoffer til jorden. Som et resultat er jorden sunnere og mer bærekraftig. Å plante samme avling på samme sted er en usunn bruk av jorda.
- Bruk av dekkvekster og kompost: Når den blir utsatt for elementene, eroderer matjord og næringsstoffer vasker eller tørker opp. Dekkvekster og bruk av kompost og andre organiske materialer forhindrer erosjon, sparer fuktighet og tilfører jorden organisk materiale.
- Forbedret beitepraksis: Regenerativt jordbruk innebærer et trekk unna usunne fremgangsmåter som store fôrområder, som bidrar til vannforurensning, utslipp av metan og CO2, og større bruk av antibiotika og andre kjemikalier.
